Costa Rica 2 uker (nesten)

Da er det lenge siden sist nok en gang. Du som lesere dett maa forstaa at det er ikke mye lett aa skrive innlegg her, for her nede skjer det saa fantastisk mye og jeg har saa mye paa hjertet at det er vanskelig aa faa sagt det.

Dagene begynner aa komme i en rutine, pa mandag tirsdag og onsdag trener jeg ji jutzu, og skoledagen fra man-fredag gaar fra 07:00 - 16:30. Lange dager og tidlig opp og bor meget avsidesliggende, blir det ikke mye tid til "vennebesook" ol.

For foorste gang har jeg ikke faat lov til aa bade i elva pga, krokodiller. Festelig eksotisk ;P.

I tillegg har jeg faatt smake sukkerror i det naturlige formen. Stusset litt over det foorst da vi besokte" bestefar", der en av de tusen tanter jeg harstod med noe som saa ut som en smidd bjoorkestokk, med en utrulig letthet brakk hun den i 2, og av den ene delen i ett 10 cm stykk. Utrolig imponert tok jeg i mot, og lurte paa hva jeg skulle gjoorde med denne litt vaate trebiten, med masse fakter paa spansk fra de andre ble undertegnende bare mer forvirret, til min bror paa engelsk sa " bite it". Jeg saa dumt paa han aa lurte paa om jeg hadde forstaat rett, og tar forsikt ett lite bitt paa "bjorkestokken", det spruter sukkervann utover hele ansiktet og t-skjorta mi til alles latter. Herlig klissete :)

Engelsk kunnskapen til en vanlig tico (costa ricaner), er latterlige daarlige, paa mitt klasse trinn holder vi paa med strek oppgaver med maat, der du faar navnet beef og bilde av en beef, og skal trekke den under kolonnen meat. Fun, heldigvis har engelsk laereren saapasse mye i hodet at jeg skal slippe aa gjoore det, og i stedet faa gjoorde det paa spansk. "takker".... >.<

Som noen av dere vet bor jeg i platanar, Platanar er egentlig bare en lang gate, langs en hoved vei.Platanar ligger i en slags brei" dal" (50 km brei), mellom to vulkaner, dene vulkanen som er verdens mest perfekte i form og den andre som da heter Platanar. Halveis opp i skraaning mot vulkanen platanaar, ligger ciudad Quesada(hvor undertegnende sitter aa skriver). Grunnen her bestaar etter som jeg harr sett og forstaat i mitt naeromraade av sand, leire og jord, substansen er overaskende stabil. De eneste fjell, fjellene her, er nok toppen av vulkanene med storknet magma. Ellers virker landskapet som store store sandhauger.

Mener aa erindre noe prat om veiene i costa Rica, kan vel si det saann, at de faar gamle talvik veien + gamle lunner gardermoen veien, til aa virke meget store og rette, og kruven paa veien holder definitivt ikke EU-standar, bussen som jeg tar til skolen har det bra tungt i oppoverbakkene, til ciudad Quesada. Jeg er meget glad jeg slipper aa ovelsekjoore i Costa rica, etter som det jeg opplever av trafikk regler og utooving av traffikk regler forekommer for meg som et komplett kaos. Plutselig finner noen ut at de en sving i en av de bratte oppover bakken skal stoppe aa ta en royk, uten aa kjore inn til en av sidene eller lignende. Eller busser og trailerer som tar forbikjoringer. Er overasket over at det ikke er flere ulykker her.

Ettersom alt i Costa Rica er annerledes, og jeg lever i et mye mindre materalistisk samfunn, mener jeg at det er lettere aa finne seg selv. Faar mye tid til aa tenke, aa kan nyte helge morgenere i skyggen paa " terassen", mens jeg filosoferer over diversse oppleverser og den annerledelse kulturen. Likhetene og forskjellene mellom Costa Rica og Norge. Virkelig nydelig.

For de av dere som "haaper" at jeg lengter veldig hjem, kan jeg forsikre der om at til tider, ja det gjoor jeg virkelig. Forrige helg graat jeg til og med en liten skvett i savn av de vante rutiner, forstaa det som blir sagt og le. Saerlig og le savner jeg, ettersom jeg ikke klarer aa folge med i praten mellom venner, aa le av vitser.

Eller onsker jeg alle som leser alt godt, og haaper det ikke blir for lenge til neste gang jeg skriver.

Mange store klemmer fra Audun

PS: Kan noen av dere kommentere med en oppskrivt paa grovt brod ( pan maurido, paa spansk for de som er intresert) Magen min er i oppror, etter mye uvant mat, annerledes opplevelser og folelser. Og dessuten har min kjaere soster onsket seg oppskriften, i deres soken etter viten om min norske kultur(siden jeg beklageligvis ikke klarer aa besvare alle deres sporsmaal i mangel av spraak kunnskaper).