Joda, da er vi kommet inn i den gronnetiden/regntiden/vintertiden/graatiden, joda har mange navn. Trur vel som finnmarking kan vi kalle det sommer med regn. Eller som vi sier paa skolen, nu har gud etter en lang bar-til-bar runde (med mye solskinne), endelig kommet hjem og letta paa presset. Det stemmer egentlig ganske godt siden de 2 forste ukan lyna det hele dagen i tillegg, saa det blir vel for han som skikkelige tommermenn, og det tilfredsstillende stonnet naar du endelig kan lette paa blaera. Og nu staar han bare aa tommer......
Har sagt det mange gang, og kommer vel til aa gjenta det mange ganger, blir mer og mer integrert, og spraaket kommer. Gledelig med tanke paa at ae kan roe det litt mer ned paa skolen, og det sosiale. Ja det sosiale... Maria Inmaculada er en snodig skole, og en veldig typisk "dyrere" privat skole. Elevene her i forskjell fra COTAI, befinner seg i mer lukkete grupper. Ting som penger osv har en del aa si. Ikke bare det, men generelt lukket. Gjor det vanskelig for meg aa finne gode venner, ettersom det er ett "kaldt" miljo, eller generelt vare sosial med andre og saa finner ae det vanskelig aa legge ut om Norge paa nytt igjen etter 2 maaneder med de samme sporsmaalene paa COTAI. Kort oppsumering av skolen e vel at som skole er Maria I, fantastisk bra, men naar det kommer til folket er COTAI uovervinnelig.
En annen ting som bor siest om skolen her generelt, er at det ikke eksisterer mobbing. Helt sjokkerende for meg da ae kom hit. En grunn til det kan vaere skoleuniform(ja det e rart og gaa med noe til skolen som alle andre har, men det gjor det greit paa morran da man skal velge klaer), skoleuniformen samler alle sammen og gjor dem mer like. Tror godt man kunne begynnt dette som et proveprosjekt i Norge. Er meget sikker paa at i mer eller mindre grad ville det fungert.
Tenkte da ae kom hit aa horte fra for eksempel broren min, at han hadde bytta skole og savna de gamle vennan sine, synes ae det va rart at dem ikke holdt kontakten. Som i Norge saerlig for du begynner paa vgs, har du gjerne masse venner paa alle andre skoler. En grunn til at det ikke fungere slik her og at naar du bytter skole bytter du venner, kan vaere at her slutter alle skoler forskjellig. Ogsaa kan det vaere at skoleelevan her e veldig integrert, mange slutter sent, bor "langt vekk" fra hverandre og da du e ferdig, e det hjem og ete, studere og saa sove. E merkelige greier....
Astma i et tropisk vaat klima er ikke saa veldig kult, har hatt flere runder med astma, ikke veldig hardt men nok til at du kjenner det. Det bor vel kanskje ogsaa nevnes at Astma her nede er noe nesten alle har.
Til alle dere som sender kort og saant, TAKK. Det varmer og gjor saa godt naar ae faar bilder, handskrevet tekst om de siste oppdateringer hjemme fra osv. Har hengt alle opp paa veggen i rommet mitt, og har paa den maaten skapt mitt egne lille Norge i Costa Rica.
torsdag 29. mai 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Kjaere glunt
Vi gleder oss. Det er spennende refleksjoner du gjør deg. Venner og nettverk er noe av det beste livet har aa gi. Mi og jeg satt akkurat ved frokostbordet, saag utover en blank fjord omkranset av kvite fjell, og snakket om venner og forventninger og de gode samtaler. Det tror jeg vi kommer til aa fortsette med. Det mellommenneskelige er et uutoemmelig, spennende og et tema vi alltid har med oss.
Det gaar mot foedselsdag for den unge costarikaneren -hva oensker du deg utover noen haandskrevne linjer?
Her er sommeren paa vei, og i dag tar vi en av de siste turen på ski paa Sennalandet. Paa tide med en flott isfisket oerret til middag .. Rart at vi pakker isbor i pulken for aa dra på isfisketur, mens bestemor pusler med sommerblomstene paa Klubben og du er i Mellom-Amerika og opplever din første reintid. På Sennalandet er det forresten ogsaa reintid -det er kalving ved Navgastat, og vi legger turne paa nordsiden av veien.
Kjempeklem
Paps
Legg inn en kommentar