Hipp Hipp Hurra

Hipp hipp, joda 28.juni i dag. Fikk lurt meg paa internet fra huset i platanar (telefonlinja) for aa se skjekke diverse kommunikasjonslinjer etter diverse rykter ae hadde faatt hort at der laag noen hilsninger. Paa baade nettby, facebook, hotmail og tilogmed hi5 (spansk facebook) laa det meldinger. Meldinger fra venner, venniner, en stor gruppe diverse nasjonaliteter, mamma, pappa, familie og bekjente. Hyggelig hyggelig, det gjorde godt ettersom det stadiet jeg befinner meg i naa. La meg beskrive min bursdag eller de siste 4-5 dagene i Costa Rica:::

Den 24. Juni

Vaaknet opp ganske tidlig denne dagen klokken 04:00, med litt smaa verk i halsen, etter en kort runde (som begynner aa bli vane); gikk jeg paa do, drakk litt vann og gikk og la meg igjen. Da jeg vaaknet til normal tid rundt 7-8, var halsen lit verre, for aa vaere litt mer spesifikk, skjoldbrukskjertlene. Uten aa tenke mer paa det spiste jeg frokost, slovet litt og la i vei mot Ciudad Quesada mot en etterlengtet telefonsamtale med bestemor. Naar jeg kom til internet kaféen verket hodet litt, noe som var en plage da det gjorde vondt aa hore paa musikk ettersom "gamla" ;) ikke var til stedet paa skype enda. Etter en time eller to ble det opprettet kontakt, og listig ble det pratet i vei. Eneste som var litt kjipt var at hodet hadde forverret seg og etter en time maatte jeg bryte. Undret meg litt mens jeg pakket sammen datamaskinen og sakene til broren min hvorfor hodet verket slik, helt greit har vaert smaasjuk hele tiden mens jeg har vaert her nede (i form av snuffsnig litt hodepine osv osv), men ikke slik.
Da jeg kom ut paa gata ble jeg mott av vind og og fokkregn, og for forste gang i tillegg her nede, har jeg opplevd aa virkelig fryse, smaa lop mot et marked der jeg sokte tilflukt og kjopte meg en paraply. Som vanlig stoppet det aa regne da jeg la pengene paa bordet for paraplyen, men for all del, viss de pengene gjor at gudene holder paa blaera saa er det vel verdt det.
Kulda ga seg ikke og jeg tok senere bussen ned til Steven sitt hus, for aa komme meg inn en plass med nogenlunde varm og lun plass med plasser til aa sette seg ned.
Kom meg greit fram og la meg paa sofaen sammenkropet med ett teppe over meg og laa og hutret. Det er vel verdt og merke seg at samtlige av de tre tilstedevaerende brodrende av steven som er costa-ricanere satt i t-skjorte og shorts, uten sokker paa beina og fotan godt plasert ned paa flisene, gode og varme, mens Hillestad som kommer fra Finnmark, en av de plassene som man kan bo og som er lengst nord i verden laa sammenkropet og fros, med t-skjorte, langbukse, sokker og teppe. Brodrene mente jeg burde dra til sykehuset (det er noe alle costa ricanere gjor naar de faar litt forkjolelse eller lignende), men i norsk stolthet er sykdom noe som gaar over av seg selv, saa jeg takket for raadet og spurte heller om noe smertestillende, noe som de ikke hadde.
Etter et par timer begynte varmen aa vende tilbake til kroppen og jeg flyttet meg over til tven, dog med ekstrem hodeverk, om hals og omt svelg/gane. Satt og glante TV en stundt, saa begynte svette og rende, og som den rant. Haaret var gjennomvaatt, t-skjorta var slik at vi vridde den i vasken for den ble hengt til tork og takknemlig fikk jeg laane en annen t-skjorte.
Ronald som sammen med et par av mine gamle venner fra den andre skolen hadde arrangert en hemmelig bursdagsfest for meg hos steven (som jeg hadde faatt vite om), kom med smertestillende og noen andre (av utseende) skumle tabletter (store og gjennomsiktige gronne). Mens Ronald dreiv rundt med ting som var "hemmelige" slapp hodepinen litt og litt og feberen ble svakere. Klokken 7 fikk jeg beskjed om aa komme ut av huset, og utenfor ventet nesten hele gamle klassen min (12 gutter), og noen av de beste vennene min fra den gamle skolen. Vi spiste god mat og hadde det kjekt. Glad for at Steven var til stede ettersom han som regel greier og holde en hver samtale i gang og siden jeg ikke var helt i den snakkesalige formen. Vi holdt paa ett par timer, for vi rundet av. Orket ikke bussturen hjem til platanar saa jeg sov hos Steven

Den 25. Juni

Vaaknet klokken 01:00 av ekstrem kulde, en smule do nodvendighet, smerte i svelg/gane, hodepine og omme kjertler. Stod opp og tok den vanlige runden; innom toalettet og mot vaksen for aa drikke litt vann. Klarte bare aa drikke halv glasset med vann. Gikk tilbake til sengen og med genser, t-skjorte, sokker og bukse under tre tepper og greide ikke aa sove mer den natta. Da jeg stod opp neste morgen var jeg klar for aa dra paa sykehuset.
Steven ringte rundt til alle Afs folk i vaares omraade og selvfolgelig var alle opptatt, kjenner at jeg ble litt skuffet etter alt hva afs har sagt om at de er der viss det skulle vaere noe som helst blablabla, men etter en stund fikk vi kontakt med mora til en tysker som dro hjem for 2 uker siden, og etter en liten time kom hun. Vi dro til sykehuset og etter en stund ble jeg tatt inn av en doktor, etter en runde med undersokelser fikk jeg beskjed om at jeg hadde fatt en bakterie infeksjon i svelget. Fikk valmulighetene videre om en sproyte i raeva eller bli lagt paa drypp. Mora til tyskeren var saa elskverdig aa velge drypp ettersom etter henne var denne sproyta, stor vond og jaevelig. I dag er jeg takknemelig. Laa en time med drypp, og fikk utskrevet mer antibiotika i form av 5 piller over 5 dager og smertestillende. I folge legen ville jeg merke at dryppet ville nesten gjore meg mye bedre i lopet av en time og pillene ville gjore meg frisk i lopet av 2 dager.
Resten av dagen laa jeg i Platanar og fros eller svettet, med vondt i svelgesystemet, siden av en eller annen grunn de smertestillende bare hjalp mot hodet. Mor mente hun hadde et mirakel middel mot halsen og med en eller annen skummel veske og en klut kom hun mot meg, til store advarsler fra bror om at ae ikke maatte aapne kjeften gjorde jeg det til slutt da hun med dette provde bokstavelig talt aa vaske halsen min med disse greiene. Det eneste som hjalp var at jeg hadde bensin smak i munnen de neste 2 dagene.
Gikk og la meg.

Den 26. Juni

Denne natta byttet jeg t-skjorter 6 ganger. Dagen spant seg, sovende, vaakne i badebasseng, skifte t-skjorte, fryse, litt vondt i hodet, smertestillende hjalp nesten alt paa hodet, men dessverre ikke paa resten som resulterte i at taarene rant naar jeg uten saerlig mye lyst spiste og drakk. Bortsett fra dette tryllet mor opp en fantastisk varm drikk av lime, ingefaer og hvitlok. Og som dere alle sikkert forstaar, det ble ingen feiring.

Den 27. Juni

Denne natta byttet jeg bare t-skjorter bare 3 ganger, litt mindre feber, men alt det andre som for. Var litt skuffet over at antibiotikaen ikke gjorde sine mirakler. Dagen gikk som den 26. Paa kvelden var det arrangert fest av nyskolen min til de 4 som hadde bursdag den 26,27,28 og 29, men droppet aa gaa ettersom formen var heller daarlig.

Den 28. Juni

I natt var det 3 t-skjorte bytter og jeg begynner aa lure paa han sniken av en lege. Feberen er nesten borte, det vil si den er ikke hele tiden men i perioder, halsen og svelget er blitt litt bedre men til gjengjeld har jeg faatt orebetennelse og astma. Hodet er det forsatt og snorra har begynt og renne. Vil si at jeg har liten tro til at den antibiotikaen har gjort noe som helst mens den lime drikken og tid gjor mer. Har spurt Steven om vi kan utsette turen til stranda med et par dager ettersom jeg er sjuk fortsatt.

Joda det var lange greier, men jeg faar unnskylde meg med at jeg i dag har vaert 4 dager sengeliggende og har virkelig hatt tid til aa tenke gjennom sakene. Dessuten vil jeg takke Runa, min norsk laerer for virkelig aa ha laert meg og bruke skildringer og saa vil jeg sporre mine onkler i lege bransjen ka de trur om antibiotikaen : Binozyt Smertestillende:Neo Melubrina

De andre tingan som har skjedd den her maaneden har vaert en tur til "den fantastiske oya" Isla Tortuga. Tur med afs, men var etter min smak turistfelle, dyrt, og fikk meg til aa fole meg som en ekkel, rik og feit amerikaner.

Metal konsert i Ciudad Quesada, var fett nok borsett fra at lokalet var alt for lite (trekantet 9*9m med 2 m hoyt tak)og med daarlig akustikk og musikken en smule hoy, saa du blei for lei. Verdt og nevne her var en gjeng som dreiv og knuffet direkte forran scenen, helt greit, bortsett fra at noen av dem var litt for voldelige, det vil si naar de begynnte og spenne etter de som falt. Det var nok med god grunn vi ble kroppsvisitert da vi skulle gaa inn (paa en ble det funnet en "butterfly-kniv"), og ol ble det servert i plastkrus i stedet for det vanlige; flasker.

Det var mine bursdagsdager og litt av juni maaned, det meste har kommet inn i en vane saa det er ikke saa veldig mye aa skriver. Resten av dagen i dag smiler jeg, lever med litt galgenhumor og ser fram til at halsen gir seg saa jeg kan ete en sjokolade bit og le av min bursdag nr. 17 (det er forsaavidt verdt og nevne, har laget meg en teknikk der jeg legger en sjokoladebit paa tunga, fester seg som regel i ganen etter en stund og saa kan jeg ligge aa nyte smaken i opptil 15 min, da varer sjokoladen litt lengre)

Hilser saa masse og takker for alle hilsninger